Flyttemelding !

flytte

Hei! – alle «tilhengere» og bloggvenner 🙂 Jeg har nå byttet domene, og mine nye bloggadresse er :» mittlivsomunn.org » Jeg håper jeg vil se dere alle der 🙂 Velkommen skal dere være, både «gamle» og nye lesevenner 🙂

Unn 🙂

 

pennogpapir

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Brillefin 8)

speil

At alderen kommer snikende på er vel ingen overaskelse for noen. Det henger her og slenger der, og man vender seg sakte men sikkert til det. Lengst inn i klesskapet finnes fortsatt noen plagg som minner en om fordums tid, om mindre rumpe og smalere midje, og i det hele tatt en mere flatterende kropp. Men flagrende gavanter i størrelse telt, har snart spist opp hele plassen. Sminkepungen blir større og større, ettersom kamuflasjen blir viktigere, og snart får du ikke plass til den i veska lenger. For min del er løpet kjørt, og større pung er ikke lenger et alternativ, det er bare å skaffe seg ei romsligere veske! Den gamle, sure ugla på badet, som hilser deg fra speilbildet med sarkastisk smil og dissende kinn, har etterhvert blitt et fjes du er kjent med. Så du gir henne et overbærende, nesten vennlig, nikk, mens du gir fleisen en runde med mildt såpevannn og masserer inn en passende krem for damer i høyere alder.

ipad`en

Det kunne vært værre, trøster jeg meg selv, en morgen etter seansen på badet. Jeg får fres på vannkokern og brygger en kaffekopp av det store slaget, smører et par blingser, kaster nedpå min daglige dose av B12 og jern, og plasserer meg trygt og godt i hvilestolen i stua med iPad`en i fanget. Herlig morgenstund ! – dansk leverpostei og sylteagurk på skiva, rykende varm kaffekopp og sjekking av facebook og veg-nett. Men…..skrifta er så utydelig…hva er det for noe galt med pad`en ? En dæsj med Jif vindusspray og et par tørk med kjøkkenpapir skal nok gjøre susen. Nope! – fortsatt utydelig, …hm, svarte fanken, hva har skjedd med den ? Nå har guttungen lånt den en del i det siste….»så har han fått tatt repern på denna og, makan til slamp!» Men poden er på jobb og reddes fra matriarkens harmdirrende reprimande, og man har da for all del en smarttelefon ! Jadda…..det er like utydelig skrift på den! det er den forbannade kremen, den som skulle stramme inn både handleposer under øya og slappe, dinglende hamsterkinn. Jeg må ha gnidd den inn i øya, der på morgenkvisten, i halvørska på badet, mens jeg hilste godmorgen til ugla i speilet. Så jeg begynner å gni meg i øya. Gnir og gnir til tåra renner, og gjør selvfølgelig bare saken værre. Jeg må prøve å skylle med vann…….og som tenkt så gjort, men det hjelper ikke, så får jeg bare denne dagen tåle litt ullent og tåkete syn.

Good-Anti-Aging-Products

Og dagen derpå, samme seanse. Forsiktig klapper jeg kremen på, i god avstand fra øyelokk og vipper, så ikke en dråpe av denne feite gugga skal lure seg inn og tåkelegge synet. Det er gråvær og innedag, og ei ny bok ligger fristende på stuebordet. Kaffen er varm og blingsene store, jeg skal bare sjekke litt på nettet først…….og synet – er om mulig enda værre. Jeg gnir og gnir, finner en kald, våt klut, og banner kremen opp og i mente mens jeg prøver å rense øya og fokusere blikket. Den må være besatt den smørja, ha et livsfarlig innhold, antagelig radioaktivt, som kryper igjennom lag på lag med hud, og spiser seg inn i øyer og slimhinner. Hva blir det neste liksom, går den til angrep på hjernen snart ? Ja da blir den skuffet, for der er ikke mye og hente, men det er min hjerne og jeg trenger det lille jeg har! Kremen går i søppeldunken med realt smell……!

hvit mus

Først etter flerfoldige dager, uten krem, med blankpolerte skjermer og sambadansende bokstaver innser jeg det begredelige faktum…..jeg kan ikke lese lenger, ser ikke godt nok uten briller 😦 Jeg har rett og slett nesten blitt blind som ei hvit mus, bare i løpet av et par korte uker. Ogå jeg som har vært så stolt av det, at synet mitt var i allefall godt ! Jeg som har ledd høyt og bråkjekt av mine etterhvert så brillebefengte venninner. Tatt bladet fra de da jeg har sett armene demmes bli lange , hoven og blærete mens jeg har slengt på  replikken: » jeg får lese jeg som i allefall har synet….». Vel….den som ler sist, ler best…for nå har heller ikke jeg lenger synet. Nå har jeg også briller, og har plukket den fantastiske «løfte- og- stramme» -kremen forsiktig opp av søplebøtta 😉

kattepine

Nå er slett ikke briller noe handycap lenger. Du får de i alleslags farger og fasonger og til alleslags priser. Og når jeg først må gå til innkjøp av herligheten, så tenker jeg det er smart å kjøpe noen som er ganske store. Det fjerner jo fokus fra resten av fjeset, og gir deg nesten en oppløftende effekt. Dessuten….briller forbindes gjerne med intellektuelle, og det er da ikke det værste å forbindes med 🙂 Nå ser jeg bedre, og da føler jeg meg bedre, og jeg ser helt sikkert ikke særlig værre ut…….. Så jeg lener meg tilbake i hvilestolen, tar en kraftig slurk av kruttsterk kaffe,  tar pad`en i fanget,  setter brillene ærbødigst på min nese, og føler meg ganske så brillefin 8)

brillefin

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Grøss og gru og godteri………

hallow

Halloweenhelgen er over. Små og store barn har iført seg skumle kostymer, fryktinngytende masker, eller skremmende sminke, og samlet godteri i bøtter og spann. Gresskar i alle størrelser har gjort sitt inntog i landet, og folket har blitt relativt flinke til å skjære ut mystiske fjes og omvandle denne oransje grønnsaken til lysende lykter som stråler imot en ved mangt et inngangsparti,  med store fryktinngytende glis.

halloween

Dessverre bor vi sånn til, at hit kommer få eller ingen barn denne kvelden. Ingen som ringer på med skremmende hensikt, som roper imot en :»knask eller knep», og som viser seg fram i sin værste forkledning.Sikkert greit på en måte, for både Lensmann og Bella hadde vel gått fullstendig i spinn av skrekkblandet fryd :/ Godteriskålene får stå urørt, for senere kun ( dessverre)  å havne i våre egne mager, før det omskapes til fett og klistrer seg til sidevalkene. Ikke har jeg små barn selv heller, som trenger en hjelpende hånd med sminke eller kostyme, som gledestrålende tar bøtta i hånda, for å skremme livskiten av det meste av nabolaget og å få en godsak eller to.

Og debattene raser, hvert eneste år, siden Halloweenfeiringen ble et faktum i gamle Norge, en gang på 2000-tallet. Argumentene er mange, og etter min mening ganske dårlige. Alt fra at det er å oppfordre barn til tigging, til at det er unorsk tradisjon, at det er for dyrt og at det har tatt plassen til julebukken. Folk må da selvfølgelig mene akkurat hva de vil, og også ytre sin sak. Men hva er det som er så ille med det da ? Tigger Halloweenutkledde barn noe mere enn julebukkene gjør ? Er tradisjonen dårligere fordi den ikke har opprinnelse i Norge ? Hva er feil med at små barn gleder seg, kler seg ut, og har en liten fest i denne tiden da høsten er på sitt mørkeste ? Hvorfor plager det oss at det kommer en markering i høstmørket, som er til så stor glede for de aller minste ?

lederhose

Det merkelige er, da man først snakker om unorske tradisjoner, at da det for litt siden ble arrangert oktoberfester rundt omkring i landet, var det få negative kommentarer, trettende debatter og ilsinte argumenter. Da samles det voksne folk, gjerne i dirndl og lederhosen, som kom de direkte fra selveste Tyrol,  med seidelen i hånda og magan full av  øl, til de stuper omkull i kalde, glisne partytelt. Er det slik å forstå da, at vi gjerne kan godta en unorsk tradisjon, bare det øl og litt hornmusikk, og fullstendig uten medvirkning eller glede for vår yngste garde ?

spøkelse

Og da det gjelder kostnader….., litt sminke eller ei gammel maske, en avdanket kjole eller et hvitt laken, det kan da ikke koste all verden, eller være for vanskelig å få tak i. Og da smågodtet koster en 5-6 kr på billigbutikkene, har du en helt grei feiring for en hundrelapp!

Så er det dette med de lettskremte. Jo, det er ikke hyggelig med spøkelser og skrømt, om du er liten og redd og ikke forstår at bare er en ufarlig nabojente bak. Men så kan man jo  slukke utelyset, og skåne den lille fra den slags frykt. Jeg kan selv fortsatt huske skrekken, da det kom julebukker hjem til oss, med masker og mørke, lange frakker, som skrålte og bråkte, fulle som øsekar med lerka i hånda…..men det var voksne mennesker den gang, ikke uskyldige små. Men kjære vakre vene…..jeg ønsker julebukkene hjertelig velkommen….selv om dens historie langt ifra er så uskyldig som den høres ut nå til dags. Tradisjonen stammer helt tilbake fra middelalderen, og i seinere århundrer symboliserte den døden eller Åsgårdsreia, utkledd med raggepels og bukkehorn,og gikk gardimellom for å skremme barn og tigge mat og dram. Først i nyere tid ble den en trivelig koseklump, forbundet med julesanger, klementiner og pepperkaker. Det hadde vært utrolig koselig med et par julbukker på døra i romjula, men jeg har ikke sett en enste en, siden lenge før Halloween gjorde sitt inntog her til lands.

høstbord

Nå er nok jeg ei dame som liker både tradisjoner og høytid, som elsker liv og festivitas. Jeg hører nå at høsttakkefesten er det neste som kommer, og jeg skal ta den i mot med uforbeholden glede. Og tro det eller ei, det er en gammel norsk tradisjon, fra før landet ble kristnet,  og gikk under navnet Mikkelsmess. Den markerte slutten på høstonna og ble etterhvert feiret på lik linje med jul, påske og midtsommer. Vi trenger et ekstra lyspunkt i mørket, og vi kan godt rette en takk til kloden vår !

eplegris

Så kom igjen, all fest og all høytid, som samler oss rundt samme bord. Som skaper tradisjon og felleskap, som holder oss sammen, store som små, og som gir oss en ekstra oppmuntring,  Kom jul med lys og nisser og bukker, kom påske med harer, kyllinger og håndmalte egg, kom midtsommer med grill og bål og bryggedans, og kom Halloween, hver eneste høst –  med grøss og gru og godteri 🙂

smågodt

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

«Girls want cavemen…….don`t they ?»

hulemann

Ivana Chubbuck, en av Hollywoodstjernenes coacher, har lagt sin veiledende ånd over noen av våre norske skuespillere. Disse nordiske mennene er for tiden en av amerikas snakkiser for tiden…. i følge Chubbuck fordi de er barske og maskuline – hulemenn,  og det er nettopp det jentene vil ha…er det ikke ?

torbjørn harr

Hva er det som gjør at norske, eller nordiske, menn fremstår som barske og maskuline ? Torbjørn Harr hadde svaret selv under en Amandaprisutdeling……..»Vi har nemlig en helt egen egenskap –  vi har rett og slett et stort talent – og det talentet er å gro et svært, stygt skjegg. Gjerne rødt …..» I tillegg er blikket klart og gnistrende blått, og musklene store og svulmende under stramme skjortearmer, da de flys over Atlanteren for å delta i filmer og serier som nordiske erobrere i vikingmannens kjente råe og grusomme stil. De ivaretar vår gamle arv, det nordiske folks ære og stolthet.

Nå er det noen år siden de lot fluesoppen stå, men mjødet heller den norske mann fortsatt ned med stort behag, om enn fra reinvaska, blanke glass i behagelige skinnstoler i neonbelyste barer. De måler hverandre i antall halvlitere, slår seg på brystet og brøler som Tarzan, river av seg skjorte og slips, bryter håndbak, danser krigsdans på bordet, banner og raper og spytter snus. Og jentene, de faller som fluer. Ligger paddeflate i nesegrus beundring. Vippes av både pinnen og barkrakken av styrken og råskapen fra buldrene selvtilfredse menn. Vi pynter oss i tant og fjas i håp om å vinne hulemannens gunst. Åler oss rundt dem i trange, korte kjoler med oppstoppa pupper og lengtende blikk. Joda, det stemmer, Ivana, det er hulemenn vi vil ha,……. en stund 😉

staffasje

Men hvorfor vil vi det ? Hvorfor er det viktig å kapre den sterkeste, raskeste, råeste, eller kløktigste ? Vi må nok tilbake til huleboernes tid for å finne svaret. Den gangen menn var jegere og kvinner var samlere. Fant vi denne mannen, som var raskest, sterkest eller kløktigst, så fant vi også en god jeger. En som kunne finne de beste jaktområdene, skyte det beste dyret, og klare å bære det hjem. Han ville sørge for mat på bordet og gi oss de sterkeste sønnene.

Og damene da, hvordan skal de velges…..hjelper det med tant og fjær, silkestrømper, lange vipper og heler høye som hus ? Hva er det vi forteller hulemannen da vi ikler sånn staffasje ? Luksus, jenter ! -og sans for de beste detaljer. Samleren, som skal holde hulen varm og trygg…..holde barna i orden og hulen med nødvendig utstyr. Ta i mot mannen med varme og ynde og omgi han med kjærlighet og et trygt,  mykt og behagelig rede. Hun var inne på det , min venninne Anita, da vi falt i staver over en kåpe hos Karen Millen i København, og nesten dånte da vi fikk øye på prisen ; » vi ville gitt våre hulemenn de vakreste potteskår og de mest eksotiske sopper og bær » 😉

sopp og bær

Og hva gjør vi så, da vi har kapret vår hulemann og fått ham i hus ? Jo – vi begynner å plukke av ham unotene. Kvelder på by`n med litervis av øl, bar overkropp og muskelbrus, raping og bannskap er helt ute av bildet. I redebyggingens hellige navn skal heretter jegeren være samlerens egen sjafør. Motorsykler og raske biler skal byttes inn i stasjonsvogn, og pendle mellom Ikea og Bohus. Sport og spill med guttegjengen reduseres til kanskje en kveld eller to pr uke. Spontanitet er som den reneste djevelskap å regne. Her skal man ikke sånn uten videre stikke ut til en fotballkamp på løkka, eller en barrunde med en gammel venn. Bort med ferdigpizza og hamburgertallerkener fra gatas grill og gatekjøkken. Av med slitte kule skinnjakker og grelle t-skjorter fra favorittfotballaget. Basskassa til stereoanlegget blir byttet ut med et søtt lite lampebord fra møbelringen og dartplata på veggen blir erstattet av et nydelig innrammet speil. Slik fortsetter vi å forme de inn i vårt bilde, eller –  det bilde vi vil at andre skal ha, av vår hjertes utkårede.

vålenga

Innen famlieforøkelsen står for tur, har vi en godt temmet og veloppdragen mann. En svigermors drøm. Stilig på håret og pen i tøyet. Veltalende og snill, hjelpsom og omsorgsfull. Han tar del i husarbeid og barneoppdragelse.  ( Norske menn er av faktisk av de i verden som bruker mest tid til huslige sysler… ) Barna vokser opp med deltagende fedre som baker boller til foreldremøter og serverer pølse og sjokoladekake i bursdagsfester. Kjører sine håpefulle til fritidaktiviteter, fletter hår og stryker skjorter. Men da barna har vokst opp og flyttet ut, hva sitter vi igjen med da ?  Den gangen vår tid er kommet og vi skal være der for hverandre, uten ansvar for sultne barnegap, lekser og fotballturneringer. Da vi skal leve ut våre drømmer og tenke litt på oss selv for ei stund ? Svaret er; slappe, lett korpulente pusemenn! Liggende i sofaen, uten tiltak eller fantasi. Så kan vi riste på hodet over mangel på engasjement, interesser eller spontanitet. Gi opp over forfengelighet og mangel på «baller». Irriterer oss over innblanding i møblering og plantestell.» Herreguuuuud så kjedelig, kan du ikke være litt mann !! ? »

sofagris

Det som redder både oss og dem, er midtlivskrisa. Da de roter rundt i kjeller`n etter den gamle skinnjakka ( som antagelig har blitt for trang ). Kjøper Harly`en han drømte om den gangen han var ung og fri men ikke hadde råd. Drar på fotballtur til England med gutta, iført supportertrøye og drikker øl av bukkehorn til de sovner på tribunen. Melder seg på jegerkurs og sitter stille som mus, våt og kald i grålysninga for å skyte et stakkars, men velsmakende, dyr. Det gir dem maskuliniteten tilbake, et hint av råskap og skikkelig mann, hulemann! – Åh, GUDSKJELOV….. – for det er jo det vi jenter vil ha….er det ikke ? 😉

jakt

 

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Nydelig høst- og Oslodag ;)

 

sms

Sms-utvekslinger i sene kveldstimer mellom venninne Anita og meg ender med spørsmålet ; » Vil du være med en tur til Oslo i morgen ?»…..og «ja», » det vil jeg «. Og jeg sovner fredfull og lykkelig, vitende om at i morgen blir det bytur 🙂 Vi skal ta toget, kl 09.30. Anita har blitt student, og er i besittelse av månedskort og ferdigstilt eksamensoppgave.

Jeg er oppe i god tid, synes jeg. Antrekket legges frem i enden av dobbeltsenga….en sånn blanding mellom kamuflasje og by-isj….svarte bukser, hvit topp og en lang strøket hvit skjorte. Kroppp og hår skrubbes mens jeg nynner muntert på ei gammel discostrofe. Sola flommer gjennom vinduet. Skinner som en gammel helt fra knallblå himmel og gir løfter om en varm herlig høstdag, den første i rekken dette året. Det er akkurat passe med dugg på speilet til å slippe å se hun som hart spist opp kroppen min midt i hvitøyet. Fjonene fønes, på jenters vis…., med hodet framover , nesten helt ned mellom knærne, sånn for å gi det litt ekstra volum og en illusjon av fylde i det man kaster manken opp og tilbake.

stryke skjorte

Makeupèn er på palss, snart i mål, perfekt timing! Bare på med klærne nå…..og der i beinenden på senga, midt oppå den strøkna skjorta ligger Bella…..vår 5 år gamle irske setter, logrende og glad. Den gode hjerterytmen i brystkassa stiger noen hakk, i det jeg lokker bikkja ut av senga, napper med den krøllete bommullsbylten og strener ut for å  plugge i strykejernet. På vegen åpner jeg garderobeskapsdøra, bare for å forsikre meg om at høstjakka er på plass. Det er den, men mere hvit enn svart, der den dingler på hengern lodden og fortapt,  stapp full av hundehår og litt fra mitt eget hode, som om jeg har et eneste hår å miste ! Gudskjelov er 19-  åringen oppe, og jeg utstyrer han med jakke og klesrulle mens jeg gyver løs på strykingen og tenker; hmmmm, hva skal jeg ha på beina ?

skoletter

Det er god tempratur, og sola skinner, men flipflop`s eller ballerinasko blir kanskje litt for lett…….Bytraving – okey,  det må bli de svarte skolettene, de med en litt kraftig hæl…men hvor er de ? Ikke i skapet i gangen….kan de være på soverommet, i skoskuffen der ?….tripper inn, tar tak i skuffen, og den sitter dønn…..jeg røsker og river, med 0 resultat, og mens pulsen stiger og klokka går må jeg rive ut både det som er oppi skuffen over, og etterhvert selve skuffen for å se. NEI!-  der var de ikke….da er de nede, i høst-og-vintersko-posen jeg bar ned på forsommern. Jeg rekker ikke ned dit nå. Det blir grønne skoletter, som for denne bruken har litt for tynne og litt for høye hæler.

escada

Snart klar nå, men rekker en liten finish på badet, se over makeup, hår og antrekk, og parfymen, jeg har jo glemt parfymen!  Oslotur, ut i den pulserende hovedstaden, blandt travle cityslickers, grublende studenter og høytravende karieremennesker, best å lukte godt, på tide å åpne den nye flakongen, den fra Escada. Korken sitter godt, så jeg må lirke og rikke, men den vil ikke av…..her må man til med rå makt. Jeg tar tak med begge hender, korken i den ene, flakongen i den andre og drar det jeg makter i begge deler, og den løsner…det samme gjør grepet, og flakongen skyter avgårde som et prosjektil, butter i badekarveggen og spretter tilbake før den lander med et hjerteskjærende knas foran tærne mine. Den rosa væsken flommer utover gulvet, og jeg får akkurat reddet såpass at jeg kan unne meg en eneste velluktende sprut før de siste edle dråpene forvinner i sluket i vasken.

Så må jeg gå, om vi skal rekke toget. Småamper og kjempestressa roper jeg hadet til 19-åringen og forsvinner ut, ned til min kjæres fantastiske Volvo 740 GLE, som jeg har vært så ustyrtelig heldig å få låne opp til Anita.Han lar alltid nøkkelen stå i tenningslåsen MEN HER ER INGEN NØKKEL! Han, min kjære, svarer ikke på telefonen, kanskje fordi han er opptatt ( men aller helst klok av skade 😉 ), så Anita redder meg med pickopp på brua .

nsb billett

Vi rekker det ! Selv om det er fullt på parkeringspalssen og fru Høgh må plassere toyota`n på jordet og NSB`s billettautomat bruker en hel evighet på å innhente informasjon og skrive ut en tur – returbillett ( det eneste som går kjapt er å trekke nesten 200,- sure kroner fra min allerede slanke konto og plassere trygt i «henda» til den velfødde norske staten ).

blomster oslo

Oslo tar i mot oss med glitrende vær og åpne armer. Byr kafèbord langs fortau og gågater, fristende kaffekopper, trær som kler seg om til gylden høstprakt og blomster som synger på siste værset. Passe travel sånn midt på dagen, lun og varm og imøtekommende, og vi nyter hvert minutt. Takk til byen, og til deg, Anita, for en nydelig høst- og Oslodag 🙂

kaffe oslo

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hvis du ikke har noe pent å si ….

høst ved elva

Det begynner å bli høst, endelig 😉 og etter en god pause fra lettlest kiosklitteratur kryper jeg til korset og kjøper første bok i en av sommerens nye serier.  » Jordbærdamene «, inspirert av 50-tallets fantastiske husmødre, den gang skjørtelengden rakk rett under kneet, unge menn var ikledd hatt og frakk og makeup`en begrenset seg til en kirsebærrød leppestift og øyesverte med spytt på kosten.

Utstyrt med pledd og puter og en god kopp te, kveiler jeg opp i sofaen for en lettfordøyelig og hyggelig lesestund, og den lille hjernen min flytter inn, –  i Jordbæråsen. Det er akkurat det samme den gang som nå. Nytt bolifelt med nyetablerte familier, jevngamle unger i lek på trammen.  Mødrene måler hverandres vellykkethet i husarbeid og luksusgjenstander som kjøleskap og vaskemaskiner, og ektemannens arbeidsplass, mens de svinser rundt i den rene idyll. Men den største likheten; det er hun med den giftige tungen!

Jordbardamene1

De finnes overalt, til alle tider, i alle samfunnslag. Disse som alltid føler at de må sette folk på plass, si det de mener, til enhver tid. I venninnegjengene er det gjerne de som er «sjefen». Den som setter standaren for hva man skal mene, hva man ha på seg, og hva man kan fylle hjemmet sitt med. Hva som er god oppførsel, riktig dialekt, eller akseptabel omgang med alkohol. Alt har de en mening om, og de venter ikke på tillatelse til ytre seg….de ser på det som en rett de har, eller en plikt, til å informere alle og enhver om det de måtte anse som feil, slurv,  mangler og dårlig moral.

index

Tenk deg at du skal på en jentekveld, et spleiselag, der alle skal ha med litt til bordet, og du skal ha med desserten….en komplisert og nydelig kake. Du har bakt den en million ganger før, det går på autopilot. Ingerdienser, tempraturer, mål og vekt,alt har du full kontroll på og den blir totalt mislykket. Mildt sagt en katastrofe. Flat og bleik med ei dump i midten. Glasuren samler seg som en grumsete innsjø i dumpa, og er ikke en gang på veg til å stivne før klokka nærmer seg deadline og dusj og makeup hyler etter din oppmerksomhet. Men, det er da bare gode venner…? I beste fall kan du tenke ; «det er jo bare den og den og den», » de er da så greie og liketil, kaka smaker jo like godt», og du tripper lystig og glad inn på badet, får skylt over kropp og hår, fønet fjonene og dekket de usynlige rynkene, dratt på deg et greit antrekk som du kjøpte på salg på cubus i fjor, og seinere le sammen med venninnene, mens det skjenkes kaffe og skravla går, og du planter fiaskoen på bordet. Eller, i værste fall; » GUD!, HUN kommer jo….det må være perfekt !!»…., og etterhvert innse at du ikke rekker å bake en ny, og du drar din dyreste kjole ut av skapet mens du gir husbonden instrukser på telefonen om å kjøre innom konditoriet på vegen hjem, og kjøpe en «lukket valnøtt» til 800 kr. Da hår og fjes og antrekk er så bra som det kan bli, lirker du med skjelvende fingre kaken over på ditt beste stettfat, haster avgårde, ankommer på nøyaktig tid og setter herligheten andektig på jenteligaens bord, mens du hysterisk gulper opp unnskyldniner om unger med omgangssyke og bikkjer med løpetid, og du kjenner gifttungekvinnens stikkende øyne i nakken.

baksnakke

Det hjelper selvfølgelig ikke, hun har gjennomskuet deg, og du kan merke hun søker øyekontakt med samtlige andre, venter på å få et liksom skjult og enig nikk, med det syrlige smilet krusende i munnviken som på en ondskapsfull djevel. Først da du ligger trygt på puten,  sånn ca ved midnatt,  kan du puste ut og tørke svetten av pannebrasken, og håpe hun vrir seg i marerittsøvn.

Vi har alle møtt henne, eller han…..selv om jeg tror og mener det finnes færre menn av dette slaget enn kvinner. De tramper inn, i hjemmet ditt, på personalrommet på jobben, i møterommet til foreningen, eller foreldremøter på skoler og i barnehager. Noen ganger har de en medsammensvoren, like sterk, like spiss og med akkurat samme holdning, men det trengs ikke, de klarer seg helt fint alene, og de får, uansett antall tilstedeværende, akkurat den oppmerksomheten de vil ha. Fordi de fleste mennesker er underlagt en viss porsjon av redelighet, høflighet, samvittighet og dannelse, klarer denne typen mennesker å ta og holde ordet. Spy ut sin edder og galle. Trampe på hvermannsens ømme tær og heve seg over hver eneste en. Det merkelige er at de nyter respekt. «Hun er jo så tøff og så direkte!» er omkvedet, men er det respekt, eller er det frykt……?

ny sofa

For hvem er det egentlig som syns det er hyggelig, da disse stemningsdrepere åpner gapet sitt ? Ta foreks ; en fjong dame med nytt antrekk som møter en sånn padde på butikken, og blir møtt med : «har du kjøpt deg ny bukse ? «, «ja», smiler damen, ….for det var da hyggelig at hun la merke til det….til hun får neste replikk ; » den satt ikke noe pent på deg «. Eller et ungt par som har fornyet hjemmet sitt, og kanskje brukt hele feriebudsjettet på den nye salongen, og en uforskammet gjest sier at «Den sofaen passet vel ikke akkurat inn her….!» . Tror de da at damen, eller det unge paret, vil ha en god følelse i seg etterpå ? Nei!….,damen vil heretter , hver gang hun tenker på å ikle seg det nye antrekket, tenke at: « nei….jeg tar på noe annet….det var kanskje ikke så fint… 😦 «. Det unge paret vil ta det opp med familie og venner i lange tider, «om sofaen kanskje ikke passet her, skulle de tatt den andre de så på alikevel «. Det tror jeg faktisk den uforskammede vet ……men samtidig er de fullstendig uangripelige, for det er jo deres oppriktige mening, den kan vi jo ikke nekte dem, der de seiler rundt og serverer sure oppstøt under det mektige ærlighetsflagget!

ærlighet

Negativ kritikk gjør noe med oss. Vi blir usikre og litt triste. Føler oss små og utilstrekkelige. Er det ikke mye koseligere å bidra med motsatte ? Gi våre medmennesker en hyggelig kompliment, være litt raus, bidra med ros og støttende kommentarer 🙂 For ærlighet er en god ting, som man selvfølgelig skal prøve å være så langt man kan, men dette er ikke ærlighet, det er regelrett uforskammethet og tarvelig nedlatenhet.

Vel, dette er min mening, i hvordan man kan gjøre dagene litt bedre for hverandre, i stedet for å trykke hverandre ned. Og er du utsatt for en slik, eller kanskje flere – prøv å ta tyren ved hornene, konfronter hurper og grinebitere  med hvorfor de må klemme ut av seg sin surmagete mening, aller oftest uten å være spurt. Eller aller helst; gi de et lite muntert blunk, og hev deg over det. For når alt kommer til alt, tor du ikke det er de som har det værst ? De som aldri har noe godt å si, som stadig setter folk i forlegenhet ? Det tror jeg….men man får de nok aldri til å innrømme det 😉

klem

Så min oppfrodring er ; Bruk denne dagen til å si noe pent til noen, gi en kopliment, del ut litt ros og en klapp på skulderen….eller, hold for all del kjeft, hvis du ikke har noe pent å si….. ! 😉

God søndag 🙂

 

 

 

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Da barna bygger rede……

Til Kathrine, Kristian og Julian ❤

Sola har liksom ikke brutt helt igjennom, da vi stabler oss inn i bilen, Anita og jeg, hennes eldste, og min yngste. Vi skal til by`n, til Oslo…og pusse opp studenthybelen til sønnen hennes. Vi er greit nok kjent i traktene rundt studentbyen, dessuten kan gutten vegen, men først må vi kjøpe maling, og litt mat. Han har bestemt at det skal være hvitt….fort gjort, 3 liter maling, brett og rulle, boller, brus, loff og kaviar…og så er vi på veg.

vacation-family-car

Studenten har vært på tidligvakt på Osl, og sovner raskt i baksetet. Datter`n min ved siden med propper i begge øra og musikk på full rulle. Begge fullstendig uinteresserte i, for dem, meningsløst pjatt fra to urgamle kjærringer. Men skravla vår går og svetten renner, mens vi lurer på om det alderen som tynger eller airconditionen som svikter…,,,,vi bestemmer oss for det siste !

Hybelen eller akkurat passe stor…., eller liten. Men inneholder det han trenger, sett bort fra microbølgeovnen som skal med på flyttelasset, sammen med seng, skrivebord, tv og pc. Det er eget bad og kjøkkenkrok, og til og med et lite kott. Fargen er derimot komunefarget, i ordets værste forstand, og gardinen enda værre. Så gardinene fyker ned, og malingen smøres på.

Bjølsen-1

«Dette skulle vært oss, Anita» sier jeg, mes jeg stryker et lag med hvit maling over gulvlistene……»vi skulle pusset opp studentleiligheter og flyttet til by`n, og fått oss en real utdannelse», Hun nikker, enig, og vi titter drømmende rundt oss i rommet og ut i bygatene. «Aldersgrensa er 34 år» – repliserer «hybelboer`n», og plasserer oss rett tilbake i virkeligheten på et blunk. For virkligheten er at aldersgrensa for vår del er forbigått med over et tiår og at unga snart ikke «trenger» oss lenger. De blir voksne. De får egne meninger, utdannelser og jobber. De får studenthybler og egne hus.

eplekjekk

Jeg var relativt eplekjekk da jeg en formiddag stakk innom denne venninna mi for en formiddagskaffe, og fant henne med støvsugeren i hånda og tårer i øya, og papirene på studenthybelen var kommet og signert. Hennes førstefødte var på veg ut av foreldrehjemmet, og selv om hun var lykkelig på hans vegne, var det vemodig og sårt. Medfølende klappet jeg henne mildt på skuldren og lirte av meg noen medmenneskelige gloser…….men du vet «dette har jeg vært igjennom et par ganger allerede, du vender deg til det…..bla bla bla». Mine eldste er jo langt oppi tjueårene og har ikke bodd med mamma på en god stund.

renter

Så ringer min nr 2….., de har avtale i banken, de har fått lånebevis, de skal på visning, kjæresten hans og han. Han babler i veg, pratsom og blid, og jeg, «eplekjekken» sitter med trill runde øyer og klump i halsen…….Herrgud! babyen min skal kjøpe hus!! Også står vi der, faren hans og jeg, med prospektet i hånda og snakker om verditakster og lånerenter og er liksom de voksne da….de som har vært der før, skal gi råd, støtte og hjelp….så langt vi kan,forhåpentlig så mye de trenger, men uten å trå dem for nært….for det er demmes dette, demmes drømmer, demmes håp, og demmes framtid.

visning

Hybelen på Bjølsen blir fin og lys etter to strøk med maling fra gammel og ung. Og mamma`n kan slappe av med at han kommer til å få det fint der hvor han skal holde på med studiene sine. Og det er ingen verdensreise, for hverken henne eller han. Båndene er ikke kuttet……..de har bare blitt tøyd litt lengere 🙂

Ikea Stylizimo

Så hva med oss ? Joda vi kikker på planter og blomsterpotter og tenker at litt grønt i stua burde de jo ha. I allefall trenger han vaskemidler, bøtte, kluter og den slags. Vi raser igjennom IKEA, på leit etter den litt spesielle tingen, noe de sikkert trenger. Hybelboern trenger allslags husgeråd og både kjeler og steikepanner, i den grad han skal varme seg noe annet enn en pizza. Og jeg klør i både fingre og pengepung etter noe å pryde arveprinsens nyeinnkjøpte bolig med….men hva trenger de, og hva vil de like. Nå er det det en annen dronning i hans liv, som han skal stifte bo med, og jeg vil jo helst ikke trykke på de noe de ikke liker men som de synes de må ta i mot. Det er jo ikke så koselig om man melder sin ankomst, og svigerdatter`n sukker mens hun setter frem lysestaker og blomsterpotter, som er bortgjemt til vanlig, men som dras fram i lyset da svigermor er på besøk 😉

Det er ikke så viktig lenger, å sette spor etter egen smak der etterkommer`n skal bo. De er ikke lenger på gutterommet hjemme hos mor. Vi får stelle våres hus og vår egen smak, der hvor vi hører hjemme, og tenke at de tok med seg det beste da de dro. Det vi har gitt dem av vett og forstand. Evnen til å klare seg selv og ta fatt på eget liv med visdom og fornuft. Se stolthet og glede i øya deres da de kan vise til sine egne, gode valg. Vite at nå er det demmes tur, men at vi alltid vil være der, når de trenger det, eller ønsker det.

morskjærlighet

Og man kan glede seg over at de ringer, kanskje bare for å skravle, på vegen hjem fra jobb en dag. At de kjøper månedskort, ikke bare til skolen, men hele vegen hjem, for å kunne komme på jevnlig besøk til barndomshjemmet. Eller at man blir bedt på kaffe, til sønn og svigerdatter, i deres helt egne nye hjem. Joda, det er mye en mamma kan glede seg over, da barna bygger rede 🙂

hus

 

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Skål`a, Siv !

ny kvote

Den 1. juli fikk vi en nu Taxfree-«lov». I stedet for å ta med en kartong sigaretter, kan man nå ta med 1.5 ltr vin ekstra, eller altså to flasker. Fantastisk….for den som er interessert i vin….eller man kan bytte vinen inn i likt antall liter øl, for de som liker det. Dette er  å forstå som en gave fra finansministeren til ikkerøykere, eller som en bitteliten gulrot til den som ønsker å stumpe røyken. Godt samfunnspolitisk tiltak….eller er det det?

Jeg er absolutt ikke i mot tiltak som vil redusere antall røykere, og dermed tobakksskader hos folket. Men er det så veldig heldig, rent samfunnsmessig sett,  å minske skadene fra tobakksrøyk ved å heve muligheten for økte alkoholskader ? Og hva er det som ligger til grunn for utregningen av disse såkalte kvotene som man kan ta fritt ver landegrensene? Er det en beregning fra helssemyndighetene av hva allminnelige godtfolk  kan tåle, i tillegg til det vi anslagsvis, og helt sikkert godt dokumentert, anskaffer oss via landets vinmonopol ? Og er det i tilfelle sånn, at om man ikke røyker sigaretter, så tåler man mere vin ?

RØYKING FORBUDT

Vi er godt kjent med tobakk og alle dens skadelige stoffer, og hvilke alvorlige problemer og lidelser dette kan medføre mht til luftveier, hjerte / kar og i tillegg fare for forskjellige typer kreft. Dette er selvfølgelig noe vi ønsker å redusere, både i forhold til utfordringene i Helse- og omsorgsdepartementet og for det norske folk generelt.

RØKESONE

Røykere har blitt «hetset» i årtier. De er svake, som ikke kan legge sigaretten vekk. De lukter vondt, de forurenser, de kaster vekk pengene sine og de er dårlige forbilder. Akk, ja, det er sant alt dette, og de fleste, til og med en del røykere, var såre fornøyde da loven mot å røyke på serveringssteder ble vedtatt i april 2004. Nå er det en selvfølge å kunne nyte sin mat, eller sitt lille glass uten generende tobakksrøyk fra nabobordet. Så mens det klirret i skålende glass inne ved bordene, sto hutrende røykere med blå fingre og oppslått krage langs fortauet og dampet som gale. Etterhvert kom det varmelamper og tjukke pledd  på stolene utenfor de fleste skjenkesteder, og røykerene kunne nyte både mat, vin og røyk til samme tid. Nå har denne loven tiårsjubileum, og det er en utviding på trappene……det er allerede blitt forbud mot å røyke ute ved offentlige bygg, og nå vil det antagelig bli røykeforbud på uterestaurantene.

MAT OG DRIKKE

Allerede da jeg ble mor for første gang, for snart 30 år siden, var vi klar over faren ved passiv røyking, og la oss til vanen å ikke røyke i bil, i hvertfall ikke med barn som passasjerer. De aller fleste jeg kjenner som røyker har også røykeforbud inne i sine hjem. Aldri har jeg heller hørt røykere klage i forhold til å ta hensyn til astmatikere og lignende. De tusler heller ut, denne pariakasten av det norske folk, og rødmer kledelig da de får oppgitte og arge blikk fra sine medmennesker mens de tilsynelatende nyter sin sigarett.

Aldri har jeg sett røykere sjenere sine medgjester med flåsete kommentarer, uønskede tilnærminger eller generell dårlig oppførsel på bar eller restaurant, bare fordi de røyker. Aldri har jeg hørt de har gått hjem for å banke ektefelle og barn, eller skape slagsmål i en drosjekø. Ikke kan man pga av sigarettforbruket miste førerkortet, eller jobben, så vidt jeg vet. Sjelden går økonomi, sosialt liv, familie og ekteskap overstyr. Eller at man rett og slett havner i rennestenen, etter for tett og langvarig bruk.

drosjekø

Dette er kjent problematikk forbundet med bruk av alkohol. For et par tilfeller jeg har nevnt overfor trenger det ikke en gang være snakk om misbruk. En litt for fuktig kveld på byen…,.kanskje den ene gangen i året, og du kan miste førerkortet på veg til jobb dagen derpå. Eller man misoppfatter en situasjon, foreks i en drosjekø, og havner uforskyldt midt i et gjengslagsmål. I tillegg kommer helseproblemene disse edle dråpene kan forårsake. Først de akutte, som; brudd, kutt og forgiftning. Deretter har vi langtidskadene, som foreks ; Leverskader, betennelser i urinveiene, organsvikt, søvnproblemer, konsentrasjonssvikt, demens, angst, depresjoner og fare for flere typer kreft.

departementene

Man skal ikke være spesielt intellegent for å finne ut at ingen av disse, være seg tobakk eller alkohol, er spesielt helsefremmende for folk flest, om det ikke brukes på vettug vis. Det er også en kjent sak at det finnes en god del mennesker som røyker, men som sjelden eller aldri rører alkohol, mens de aller fleste alkholikere også er nikotinavhengige, og derfor har en slags dobbel problematikk i forhold til både helse og økonomi. Begge deler, hver for seg, eller sammen, koster samfunnet en formue, og berører flere departemant. Tobakken er til utgift og utfordring for Helse-, og omsorgsdepartementet, og til inntekt for Finansdepartementet! På alkoholens side berøres negativt både ; Barne- likestillings-, og inkluderingsdepartementet, Arbeids-og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Samferdselsdepartementet , og til inntekt for Finansdepartmentet!

sommer og vin

Nå skal jeg senke min moralske pekefinger 😉 Jeg håper og tror at de aller fleste er ansvarsbevisste og normale mennesker, som ivaretar seg selv og sine. Som røyker sin sigarett, eller sigar for den del, ute i friluft og uten å være til sjenanse for andre. At de kan nyte sine glass, være seg et leskende glass vin eller en klissete coctail, i fred og ro, uten forulemping eller kutt og skader. Så jeg ønsker alle en riktig god sommer, enten det er her hjemme, eller ute, og at du får med deg akkurat det du helst vil ha i Taxfree-kurven , mens jeg grubler på hva finansministeren tenkte med denne merkelige lovendringen 🙂

Jeg for min del sitter i fred og ro på egen terasse sammen med min datter,  denne lumre, varme sommerkvelden, og nyter mitt glass med glede…..for anledningen fylt med gul brus og isbiter……….det går også an!       Sååååå, SKÅL`A, SIV! 😉

siv med vin

 

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Våre virkelige helter !

Hva skal til, her til lands, for å bli beæret med hyllest og heltestatus ? Vi hyller selvfølgelig idrettshelter. Folk som har store team rundt seg, for å trene riktig, spise riktig og hvile riktig. Som har sponsorer som står i kø i skispor og på idrettsarenaer for å øse ut svimlende summer, sånn at svette, muskuløse utøvere kan tjene store penger på å gjøre det de elsker mest og har spesielle evner til. Og guttunger landet rundt får slalomski til jul, og setter utfor bakken i hockeystilling.

unn på ski

Vi hyller skuespillere, når de har suksess på norske scener, skjermer og lerreter, og enda mer om de slår til i utlandet, og aller helst i USA . De får stjernestatus, blir elsket , opphøyet og misunt på godt pg vondt, og vi sukker tilfreds i sofaer og kinosaler mens stjernene bretter fram silikonpupper og dollarglis, så ungjentene verden over slanker seg omtrent til døde og bleiker både tenner og hår.

skuespillerinne

Så har vi de andre stjernene, musikerene….., større og større blir hyllesten, dess mer de komponerer og opptrer, hjemme og ute, og de trakterer gitaren til fingrene blør, eller holder sin høye C til krystallet sprekker i hyller og skap. Og vi trenger det. Noen å se opp til. Noen som går føre oss og viser oss veien til det glamorøse, spektakulære livet. Oppfyllelse av ungpike og guttedrømmer. Når vi i tillegg kan identifisere oss med dem , i lys av å være fra samme sted, i allefall land, på samme alder og med samme drøm, er vi helt stumme av nesegrus og ukritisk beundring. Hvor mange jenter i min alder har ikke på 70- tallet vridd seg foran speilet i entreen med enden av et hoppetau eller en hårbørste som mikrofon, mens ABBA dundret gjennom høyttalerne , og sunget av full hals og barnslig overmot; «I do I do I do», «Mamma mia» og «Dancing Queen». Dess flere hit`s dess større helter.

abba

Det finnes en annen type helter. Disse som setter liv og lemmer til for å redde og verne om andre, om mennesker og dyr, om landet sitt og om verdensfreden. Ildsjeler i forsvar og hjelpekorps jorda rundt. Eller våre egne hjelpere i, foreks, politi , brann og redningstjeneste. Tøffe kvinner og menn i tunge klær, med hjelmer og skydd og biler som uler værre en 7 – toget da de raser gjennom gatene på veg til tokt, eller flyr avsted til minste krok av landet. Alltid på vakt, alltid beredt. De som ikke spør, da du må fraktes ned fra en fjellhylle etter en dumdristig klatretur eller graver deg fram fra et ras, finner deg i tåkehavet eller tauer deg inn i en liten båt fra opprørt hav. De dømmer deg ikke, de bærer ikke nag……… gjør bare det som trengs, og gleder seg over at det går bra, de gangene de gjør det. De gangen de redder livet ditt, eller hjemmet ditt, med sitt eget liv på spill. De er helter, de er også en del av en ungpike eller guttedrøm, og godt er det, vi ville ikke klart oss uten.

guttedrøm

Den siste tiden har vi fått en ny gruppe helter. Disse som pga av sitt levesett eller gale valg i livet, sliter med en eller form for lidelse, være seg rus, overvekt eller kriminalitet. Det vestlige levesettet, med overflod og kjøpekraft har gitt oss en real bakrus. Vi spiser for mye og beveger oss for lite. Vi vet hvor farlig det er. Kjenner hjertet skrike om hjelp der vi trykker inn chipsposer store som hus, og skyller det ned med enorme brusflasker. Vi fråtser i kaker, sjokolade og sukkervarer mens vekt og puls fyker som en rakett til himmels og mobiliteten synker som et blylodd i vann. Fritiden brukes foran tv og pc og uansett drivstoffpris lar vi sjelden bilen stå.

slanking

Vi ruser oss også stadig mer. Vin og øl er hyggelig kultur og hører hjemme på ethvert veldekket bord. Og om prisene er høye her til lands, er lønningene høyere, og de færreste har problemer med å anskaffe det ønsker av alkohol til både hverdags og fest. Men om velferdssamfunnet er godt for mange, er kravene store og pliktene tunge, og det lille kulturelt aksepterte glasset kan fort bli til fler, for mange, et problem. Men så har man snudd denne trenden,….. noen. Droppet en dårlig vane. Tatt fatt i livet og stavret seg tilbake til den smale veg. Tatt opp kampen mot kiloene, alkoholen eller hva det måtte være av helseskadelig nytelse, lettvinte løsninger og misforstått egenpleie. Og da blir man helt. Det jubles og klappes for iherdige sjeler, som har tatt nakkegrep og maktet vegen tilbake fra fordervelsen. De som har fullført dietter, satt bort flaskene eller sneipet røyken. Som kan vise til resultater med nedoverpekende vektnål og ingefærøl i glasset, de er nåtidens helter, det er de vi kan være stolte av. Og for all del, det er en fantastisk god trend.

vekkeklokke

Men bak alle disse, våre såkalte helter, finnes den største helten av alle. Han som ikke synes. Hun som aldri sier noe. Han og hun som ingen nevner….., de bare er der. Gjør det de skal, svikter ikke, krever ingen berømmelse eller offentlig ros. Eksisterer bare, kanskje ? Det er alle de som hver enste dag passer sine plikter. Passer sine barn, passer sine jobber. De som står opp hver eneste dag kl 6.00, smører barnas matpakker, kjører de til skole og barnehage. Sitter i kø til jobb, og kommer i tid, utfører arbeidet. Er gode kollegaer og trofaste ansatte. Henter sine barn, gir de middag og hjelper til med lekser. passer på fritidsaktiviteter og får de i seng til vettug tid. Betaler sine regninger og steller sine hjem. De som aldri tok den første røyken, som ikke satte flasken til munnen, eller satte korken på da festen var slutt. Som holdt kroppen i gang med mosjon og aktivitet. Som behandler sine medmennesker med høflighet og verdighet. De som kanskje bare har navnet sitt i avisen to ganger i livet; da de kom til denne verden, og da de går bort. Som er en del av de vi så urettvist kaller den grå masse. De er de som holder hjulene i gang, som sørger for at kontoen din fylles til rett dato, at butikkene har de varene du trenger, at offentlige kontorer er tilgjengelige for oss, som steller din syke mor. Det er disse som holder stø kurs på gode gamle moder Norge. Tenk litt på det, neste gang du ser en vanlig stresset mamma på Rema 1000, eller en alminnelig hjelpsom mann i banken. For disse, kjære venner, er våre virkelige helter!

kontorist

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Hvor «dum» kan man bli……?

Er vi, her til lands, blitt så «dumme» ? så likeglade, oss selv nok ? Er medmenneskelighet, empati og omsorgsfølelse borte…., en saga blott ?

Jeg spør fordi, ut fra av alt man kan se, lese eller høre i mediene, eller på nettet, synes jeg det virker nettopp slik. Det eneste som synes å være igjen av det gamle «folkevettet» er den heller udelikate dobbeltmoralen. Irettesettelsens dirrende pekefinger mot mennesklig forfall, sløvhet og velstandslyter.

janteloven

Utviklinga har gått fort de siste ca 60 åra, og utviklingsfarten har økt progressivt. Vi vil stadig ha mer, stadig raskere. Fra zaloflaska var husmorens vidundermiddel for dekketøy og koppestell, – til oppvaskmaskinen var en selvfølge i de fleste hjem. Fra telefonapparatet kun var å finne hos de mest velstående familier, og man måtte bestille «rikstelefoner» via sentralen, –  til hele familien ble utstyrt med smarttelefon. Vi har vært med på en ufattelig reise, vi som er født etter «krigen». Mulighetene er så uendelig mange, teknologien har kommet så langt og verden har blitt så liten. Men hva har det gjort med oss,….har vi også blitt små ?

Produktenes_historie_zalo_top_three_columns_full

Man skal være temmelig hardhudet for ikke å bli påvirket av presset. I et samfunn hvor det hele tiden kreves nytenkning og utvikling, hvor motene har skiftet før mjølka har gått ut på dato, må du til enhver tid være våken, informert,  og «up to date».

index

Da Facebook gjorde sitt inntog i hjemmene verden over og var på veg inn i bevisstheten til alminnelige mennesker, var omkvedet fra brukerene , » HÆ, er du ikke på face….? » mens ansiktene demmes vrengte seg i sjokk og vantro. Man forstod jo straks da at her var det bare å opprette en konto, legge inn personalia fra a til å og karre til seg et respektabelt antall med, såkalte, venner, for så å lese side opp og side ned med hverdagshistorikk og statusendringer. Sjekke album, betrakte bilder og trykke «likes» over en lav sko. For så, da du kort tid etter møtte de samme brukerne over en kaffekopp, og ivrig fortalte om oppdateringer og statuser du hadde oppgradert hjernen din med, bli møtt av en lett tilbakelent holdning og hevede øyenbryn i det de sa ; » er du AKTIV  på face….??» ……..som de suplerte med en søt og hånlig liten latter. Facebook var blitt allemannseie, folkelig…..,.utdatert!!

Og sånn fortsetter det, med alt av hva teknologien og framskrittet bringer. IT-faktoren slår inn, slår deg ned, og etterhvert slår den deg rett ut.

snakkebobler

Aldri har samfunnet vært så åpent. Aldri har vi snakket så mye, om så mangt, så offentlig. Alle meninger, tanker og ord skal analyseres, legges på folkevettvekta, veies og måles, …..for lett, eller for tung. Jamre deg ikke for mye, klag ikke om du ikke må. Vi har det godt her i landet, husk det, det er ingen grunn til å klage! Men…. du skal ikke ha det for bra. Du skal ikke kose deg for mye. Vær ikke for stolt, eller for tilfreds….janteloven flagrer over etern som en rovfugl over en saueflokk. Vær alltid bevisst de som har det værre, da du har en dårlig dag. Vær alltid litt skamfull, da du koser deg med lørdagsbiffen, og tenk på de som ikke har til sitt daglige brød. «Lykkelige» bilder av et festlig lag, koselige middagstunder, lek med fornøyde unger….vær forsiktig, – det virker på moralens voktere som den røde kluten på en illsint stut, og plutselig ligger det, rett over ditt lykkeøyeblikk, et bilde av en sulten, herreløs og stusselig hund. Glem ikke, for all del, glem ikke !

For vi er vel lykkelige da, er vi ikke, da vi serverer gubben en blodig biff ? Eller da vi triller inn på gårdsplassen i splitter ny bil ? Da vi får kjøpt den nye iPhonen ?

Når vi blir oppfattet som innovative, velutdannede, rike og velbeslåtte, blir vi også regnet som vellykkede og ofte lykkelige, men forteller det oss egentlig noe om lykke? Har framskrittet gjort oss lykkeligere. Det har helt klart  gjort oss til samlere, og jegere. Akkurat som i oldtiden, helt fra menneskets opprinnelse. Det er bare det at vi samler på andre type ting, og vi jakter på en annen måte og av en annen grunn.

catwalk

Framskrittet har gitt oss teknologi. Mac`er,pc`er, smarttelefoner, fremkostmidler og sportutsyr, som gjør livet lettere, kontakten enklere og menneskene lettere tilgjengelige.  Sko og klær fra designere, sånn at vi kan pynte oss for hverandre og føle oss attraktive. Spennende utdannelser og interssante yrker, som virker stimulrende og utvikler intellektet. Medisinsk utstyr og medikamenter som gir oss bedre helse og lengre levetid. Det gir oss styrke, og det sparer oss for tid. Styrke til å tåle hverdagen, maset og kravene. Tid som vi kan bruke på hverandre og familien. På barna våre og på våre eldre,…….. men gjør vi det? Mine besteforeldre var født bare et tiår etter forige århundreskifte. Kvinnene vasket opp for hånd, kokte hvitvaska på svartommen, bakte, strikket, syltet og saftet…..men de hadde tid !

Hvorfor sliter da menneskene sånn ? Hvorfor har vi tidsklemme ? Og hvorfor har vi blitt så opptatt av å bry oss med, mer enn å bry oss om ?

tårer

Kan vi se hverandres lykke ? Kan lykken måles, ut fra facebookbilder og kjøretøy ? Da jeg gleder meg over en bedre middag med mine kjære, og «forteller» alle mine venner det, betyr det at livet mitt består av lykke ? Om man ikke ser hverandres tårer, betyr det at de aldri finnes ? Har alle krav på å vite alt om hvordan alle har det, pga at vi deler bilder og begivenheter vi gleder oss over på sosiale medier ? La oss ikke gjøre framskrittet til noe vi ikke kan leve godt. La ikke teknologien gi oss mer å føle oss presset av, eller sosiale medier til en moralens høyborg hvor vi må vokte oss for mennesklighet og privatlivets fred…..de aller fleste av oss føler oss allerede ofte nok ganske «dumme» 🙂

Livet går så forferdelig fort, jeg klarer så vidt å følge med, og jeg har så uendelig mange spørsmål….men dessverre, ikke så mange svar………ja,  så «dum» kan man bli  😉

 

 

 

 

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer